John - Happiness only real when shared

Reisebrev, del 1: Reisen til Bordeaux

Det har foregått for mye, jeg har vært for lat, det har vært for varmt, jeg ble for solbrent. Det er mange grunner til at jeg ikke har fått skrevet om dette før, men ingen av dem er helt sanne. Kanskje utenom "for lat." But here goes...

Etter noen skikkelig hektiske uker med eksamensstress, og etter eksamensstresset fullføring av et programmeringsprosjekt og tilhørende rapport var det forrige fredag endelig tid for å dra til Bordeaux og Jenten. Før jeg dro fikset jeg endel praktiske leilighetsting, som bestilling av internett og strømabonnement. Sov lenge, spiste en god frokost og tok meg generelt god tid, flyet skulle jo ikke gå før kl 17.

Jeg siktet meg inn på Flybussen kl 15 fra Hotell Norge og rakk den akkurat. Fikk kastet bagasjen ombord og kommet meg inn på bussen. Jeg var sistemann som fikk lov å komme ombord, og måtte stå helt framme i trappen, for bussen var stappfull. Det var fredag ettermiddag, Bergensbanen var stengt og i tillegg hadde det vært en ulykke som gjorde at det var kaos for Flybussene. Alle bussene ble stappfulle før de kom fram til Nonneseter Terminal.

Jeg vil gjerne bruke litt plass på å berømme sjåføren på Flybussen jeg tok. En skikkelig trivelig type, hjelpsom og hyggelig med alle. Han ble litt irritert ved én anledning, men det anser jeg som helt OK å bli i den situasjonen. Da vi kjørte fra Hotell Norge var Flybussen stappfull, men han kjørte innom Nonneseter for å gi beskjed om at bussen var full, beklage dette, og fortelle at folk kunne ta taxi til flyplassen, så ville Tide dekke mellomlegget. Han ble selvsagt skjelt ut av fortvilte reisende som allerede hadde måttet stå over to andre fulle busser. Han hadde prøvd å ringe etter maxi-taxi for å få hjelp til å få folk til flyplassen, men det fantes ikke en eneste taxi tilgjengelig for bestilling. Jeg lurer på om jeg fikk med meg at han het Ronny. Ronny, hvis du leser dette; godt jobbet og takk for en, forholdene tatt i betraktning, trivelig tur!

Foto: bt.no

Da jeg endelig kom fram til flyplassen var det fullstendig kaos. Etter å ha sjekket inn på automatene i avgangshallen skulle jeg bare levere inn bagasjen min ved baggage drop-skrankene. Jeg trodde hele poenget med å ha innsjekkingsautomater og baggage drop var at ting skulle gå fortere. Vanligvis ja, men ikke da. Etter å ha stått i kø i et sted mellom en halvtime og tre kvarter fikk jeg endelig slippe fra meg bagasjen og gå til sikkerhetskontrollen. Der var det selvsagt en mil med kø og flyet mitt skulle ta av om 20 minutter. Jeg fikk slippe gjennom sikkerhetskontrollen sammen med alle de andre som også skulle nå flyene sine om kort tid, og rakk det akkurat.

Da flyet mitt landet på Gardermoen trodde jeg at problemene var over og dagen skulle se litt lysere ut. Den gang ei. Så snart mobilen var påslått igjen tikket det inn meldinger fra Norwegian:

"Nå kan du få lov til å sjekke inn på flyet ditt. Sjekk skjermene for ditt gatenummer."
"Vi har fått ny gate. Kom til gate nr X istedet."
"Beklager, men flyet ditt er en time forsinket."
"Vi har fått ny gate. Kom til gate nr X istedet."
"Beklager, men flyet ditt er ytterligere et kvarter forsinket."

Etter alt maset hadde de i det minste bestemt seg for en gate, men noe fly var ikke å se. Jeg satte meg ned og ventet. Valget mitt om å ikke ta med noen bok virket plutselig veeeldig dumt. Alt jeg hadde å gjøre var å spille kabal på iPoden min. Den var i det minste fulladet. Etterhvert som jeg ventet på at flyet skulle dukke opp og vi kunne få lov til å fly til Bordeaux ble flyet mer og mer utsatt. For hver gang jeg tok ansiktet bort fra kabalen og så opp på skjermen ved gaten ble flyet utsatt fem minutter. Til slutt fant jeg ut at jeg ikke kunne se opp mer og da sluttet de også å utsette avgangen.

Flyet dukket endelig opp. Jeg ga beskjed til Jenten om når hun kunne forvente at jeg var framme, at jeg hadde glemt tannbørsten min hjemme og at jeg trengte en kald pils hvis jeg noengang kom fram, slo av mobilen og til slutt fikk vi lov til å ta av, 1 time og 40 minutter forsinket. Vel oppe i luften kom styrmannen på høyttaleren og fortalte at vi akkurat da hadde motvind av storm styrke og litt lenger framme kom vi til å treffe motvind som minnet mistenkelig om orkan, så flytiden kom til å bli forlenget med en halvtimes tid. Flaks. Fortsatt ingen bok, kun iPod og kabal.

Heldigvis hadde jeg et lys som ventet på meg i enden av tollen. <3

Fransk innovasjon

Jeg har lenge ment å poste dette, men det har gått litt i glemmeboken. Jeg reagerte på det første gangen jeg var i Frankrike på besøk, tilbake i november, men fikk ikke meg selv til å ta bilde da. Jeg liker ikke å gi folk mulighet til å se rart på meg, og jeg regner med at om man er fransk og ser en teit nordmann ta bilde av et skilt som henger ved kassen i dagligvarebutikken, så ser man rart på vedkommende. Forrige gang jeg var på besøk, for å feire bursdag (i februar), sneik jeg meg likevel til å ta bilde av denne fantastiske nyheten i franske supermarkeder:

Trykk på bildet for større versjon.

Bildet ble litt uklart, så for dere som ikke klarer å lese det eller rett og slett ikke er helt stødig i fransk, står det følgende:

Våre nye kasser gir deg anledning til å ta den tiden du trenger til å pakke sammen varene dine.
Carrefour Markets innoverer for deg.

Den siste innovasjonen hos franske supermarkeder er altså skilleveggen som finnes ved slutten av kassen, slik at kunder kan ta den tiden de trenger på å pakke sammen varene sine.

Hvor lenge denne franske innovasjonen har vært i en testfase på det norske markedet vet jeg ikke, men skilleveggene har vært der så lenge jeg kan huske i det minste. Antall år er i det minste tosifret. Flott tiltak, Carrefour!