I går var en fin dag. Lønningen smøyg seg inn på konto, og vi vet jo alle at små kroner ikke trives oppspart på en kjedelig konto med kjip rente. De vil ut. Når det i tillegg kan rettferdiggjøres med en spesiell anledning er det jo helt klart at man går ut en tur og spiser.

Vi hadde egentlig tenkt oss på naboen, men der hadde de kun bord for to om vi hadde reservert på forhånd. Selvsagt ikke. Så vi dro på Smauet Mat og Vinhus istedet. Ingen problem å få bord der, og i løpet av kvelden var det kun ett annet par innom for å spise. Svært overraskende. Greit nok – vi er midt i fellesferien og det høljregnet i går, men man skulle tro med den maten vi fikk servert at de hadde flere gjester. Selv på en regnfull tirsdag midt i fellesferien. Naboen hadde jo masse folk.

Hør på disse herlighetene vi fikk servert, den ene retten bedre enn den andre:

Forrett:
Stekte kamskjell med sitronkompott og eple- og karrisaus.

Hovedrett, fisk:
Ovnsbakt kveite med tomat og kapers, sautert spisskål og morkelsaus.

Hovedrett, kjøtt:
Til ham: Kalveentrecote med blomkål , søtpotet og vårløk, artiskokksaus
Til henne: Perlehøne (husker ikke hva som var til denne, men godt var det).

Dessert:
Til ham: Crème brulée.
Til henne: Frossen sjokoladeterrinne med friske bær.

Vi fikk selvsagt god vin til alle rettene, og en kaffe og cognac på slutten. Herlig.

Om du vurderer å ta deg en tur ut for å spise i Bergen by – ta en tur innom Smauet. Fantastisk mat. God vin. Flott service.

Seriously. Tell your friends.

Her forrige uke døde laptopen helt. Det har vært litt trøbbel med den etter at den fylte to (!) år, og alle tjuvtriksene jeg har lært for å få den i gang igjen funker ikke lenger. Nå starter den ikke i det hele tatt, og jeg anser min kjære som tapt i krigen. Nå ønsker jeg meg en ny laptop.

Jeg har veeeeeldig lyst på en MacBook. Den “billige” versjonen, hvit og deilig. Og med en levetid på batteriet som stammer fra en annen verden – i det minste en annen verden enn den jeg er vant med; for å kompensere for dårlig batteri på min forrige laptop fant HP ut at de burde levere den med to batterier som varte i henholdsvis 1,5 og 3 timer da de var nye og jeg var gjerrig på strømforbruket – er det helt klart at dette ikke annet enn frister massemasse. Å velge slik en ufattelig praktisk løsning med to batterier kommer aldri til å gjenta seg.

Men så var det dette med Mac da. Jeg sitter faktisk på en MacBook og skriver dette. Nå har jeg brukt Windows hele livet, i tillegg til at jeg har valgt et studie som leder til et yrke hvor Linux mest sannsynlig vil være en stor del av arbeidshverdagen, så jeg føler at jeg har hendene fulle med disse to OS-ene. Og Linux gjør stort sett ikke annet enn å frustrere meg. Nå har jeg ikke fått plundret så altfor mye med vidunderet. Jeg tar meg selv i å bli fascinert av alle de lure tingene man kan gjøre som man (som oftest) ikke kan gjøre på en PC, men jeg er ikke solgt enda.

Jeg har fått godt bedre betalt jobb for sommeren og får jobbe mer enn jeg hadde gjort på min vanlige deltidsjobb på Traktøren, men jeg kan likevel ikke slenge rundt meg med penger. Det finnes så mye forskjellig disse lønningene er øremerket til allerede at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Kjæresten reiser til Frankrike på utveksling, så jeg kan egentlig velge; tur(er) til Frankrike for å besøke verdens fineste jente eller kjøpe fin laptop. Tricky.

I tillegg har jeg kjøpt billetter til Wu-Tang Clan i slutten av juli; billetter som ikke akkurat var gitt vekk. Så må man jo plusse på det det koster for å komme seg fram og tilbake. Og å reise på ferie sammen før hun reiser til Frankrike hadde jo vært fint det også.

Jeg tipper jeg havner noen få tusenlapper i pluss i forhold til hvordan jeg startet sommeren når vi skriver 15. august. Og noen ny laptop kan jeg nok bare se langt etter.

Så om du kjenner deg igjen i én av følgende, ikke nøl med å ta kontakt:

• Donerer vekk MacBook til fattig student.
• Selger flybilletter tur/retur Bergen – Bordeaux for kroner billig hver vei.
• Ønsker å ansette noen med nylig fullført bachelorgrad i informatikk – gjerne som en del av et masterprosjekt.
• Andre scenarier som kan virke relevant for min situasjon.

Kjæresten tar vare på meg da; henter Paracet og vann og alt jeg trenger. Hjerte.

Edit: Bedre nå. Feberen er borte, men fortsatt litt vondt i hode og kropp. Klar for lesing.

Nå burde jeg egentlig forsøke å finne ut hvordan man lager Bezier- kurver slik at siste lille del av innleveringen går i orden. Jeg vet ikke helt om det er praktisk mulig enda. Teknisk sett burde det gå fint, men jeg klarer ikke å konsentrere meg om noe annet enn deg akkurat nå. Du er fantastisk. Fin.

Jeg er litt nysgjerrig på om jeg kan bli gladere om dagen.

Synd du er østlending ass. Du har ødelagt meg litt, for jeg liker deg likevel.

Fredag:

• Skole, 10.00 – kven veit.
• Kanskje Definitivt en øl

Lørdag:

• Jobbe, 10.30 – 17.30
• Bursdagsfest for Silje, asap

Søndag:

• Middag for to hos mor og far – før eller etter fotball?
• Siste runde i Premier League, 17.00

Det jeg har oppdaget i det siste, særlig når jeg sitter langt framme og setet ved siden av meg er ledig, er at jeg tenker på endel forskjellige ting. Det foregår som regel i denne rekkefølgen:

Hvor skal du sitte? Hvor har du tenkt å sitte? Skal du sitte med meg? Skal du sitte med noen andre som har en ledig plass ved siden av seg? Eller er det en dobbelplass der bak? – for da skal du garantert sitte der.

Deretter observerer jeg vedkommende før følgende tankerekke kommer (unntak: mannfolk som er større enn meg og dermed trenger mer plass enn meg – da blir det for trangt i ett stk dobbelt bussete):

Du kan godt sitte her altså. Jeg har en ledig plass som det står ditt navn på.

Personen kommer nærmere:

Ikke sett deg her. Jeg vil ha plassen for meg selv. Move it along. No place to sit here. Seriøst, jeg kødder ikke. Hold deg unna.

Og deretter er det store spørsmålet; hvor setter vedkommende seg, og hva tenker jeg? Enten så velger denne personen å sette seg ved min side, ved noen andres side eller alene. Blir den nye sittende alene også er jo saken klar, men om han/hun ikke gjør det, har vi to muligheter her:

Personen setter seg ved min side:

Haha, suckers. Jeg ble foretrukket framfor dere.

For deretter å la meg tenke:

Faen. Nå har jeg jo nesten ikke plass. Dammit. Jaja, jeg lukter i det minste godt.

Personen setter seg med noen andre:

Ey. Hvorfor sitter du ikke med meg? Jeg hadde vært et mye bedre valg.

For deretter å la meg tenke:

Faen, lukter jeg? Jaja, jeg har i det minste fortsatt god plass. =D

Hvor disse tankenen kommer fra vet ingen. Å ta buss er kjedelig, og da dukker slike ting opp innimellom. Nå har jeg i det minste fått meg headphones som blokkerer ute all annen lyd, så jeg slipper å høre Thea på 17 fortelle Marina om alt som skjedde i helgen og hvor kjekk han faktisk var og slikt. Selv om det også kan være spennende av og til.

Men jeg kan altså fortsatt høre meg selv tenke.

Damn.

Det er fint. Det var rart. Det er fint nå.  Ny tid, ny stil. Tilfeldigheter. Jeg er 23-og-noe og gammel nok til å kunne la vær å bry meg om slikt. Tilfeldigheter, tilschmeldigheter.

Det var ikke dette som var meningen. Ikke litt engang. Jo, kanskje litt – innerst inne.

På ekte.

Via FuckYeahRyanGosling

Awesome.

Thank you, Petter.