Endelig blir det litt sving på sakene her. Vi har bestilt sydentur.
Nærmere bestemt til Kypros. Noe nærmere kommer vi ikke, for vi reiser uspesifisert. Sjansene er dog store for at vi havner i Agia Napa (på “familiedrevet hotell med ungdommelig atmosfære” – som jo er akkurat det kjærester på tur er ute etter) eller Fig Tree Bay (stedet hvor det ikke finnes noen ting).
Fornøyde blir vi nok uansett, vi vil bare ha sol og varme. Og når det stort sett var resplasser til Tyrkia og Kypros fant vi ut at Kypros høres best ut. Og å spare 2000 kr per person på å reise uspesifisert er verdt det for oss vakre, blakke studenter.
De er ikke heeelt like, men det er så nære jeg kommer på Google… Her er den lave modellen, jeg kjøpte (som vanlig) mid- modellen. Har ikke fått prøvd de utendørs enda – har tenkt å vente til snøen og saltet er borte vekk. Det er så kult med saltmerker på svarte sko nemlich.
… betyr fotballkamp.
Tottenham – Fulham:
Jepp, den ballen går faktisk i mål. David Bentley, 2-0 til Spurs.
Jeg fikk nødutgang heeele veien hjem (fra New York), meg og marthe delte 3 seter mellom oss på begge flyene, ganske digg. kunne såvidt nå setet som var foran
- Erik
Jeg fikk følgende:
LAX – Detroit:
En mamma, en under-ett-åring og en toåring ved siden av meg. Toåringen klarer selvsagt ikke å sitte stille. En naturlig konsekvens av dette blir at “Stop! Sit down!” blir de mest brukte ordene på denne flyturen. Og toåringen sov faktisk mesteparten av flyturen. Noen toåringer sparker forresten i søvne.
Detroit – Amsterdam:
Jeg fikk i det minste sitte på en to-seters rekke istedet for en 4-seters. Ved siden av meg setter det seg en dansk mamma med en Big Mac. For en bitch. Jeg holder på å sulte ihjel ettersom flyet fra LAX til Detroit var forsinket med en time og jeg dermed ikke fikk tid til å kjøpe meg noe mat på flyplassen. Var bare å løpe fra gate til gate.
Da hun etterhvert ble lei av å sitte ved siden av meg satte hun seg med ungene sine og sendte gubben sin opp til meg. Det var liten plass der fra før av, og nå sender hun verdens største og lengste kar opp for å sitte ved siden av meg?! Og han skulle selvsagt prøve å sove litt. Å finne en behagelig stilling tar selvsagt sin tid, og jeg merker det… Jeg er sikker på at det var hakket før han la hodet sitt på skulderen min.
Amsterdam – Bergen:
Fra Amsterdam måtte jeg sitte i midten på en 3-seters rekke. Jeg meldte meg frivillig til å sitte ved vinduet sånn at jeg evt. skulle slippe å reise meg hvis noen andre måtte. Fyren som hadde fått vindusplassen på boardingkortet sitt insisterte likevel på å sitte ved vinduet. For han var det enten midtgang eller vinduet, midten var uaktuelt. Javel. Hvem må reise seg ørten millioner ganger i løpet av flyturen på 1 time og 20 minutter? Hvordan gjettet du det?! Joda, selvsagt han som insisterte på å sitte ved vinduet.
Neste gang skal jeg spare nok penger til å fly Business Class.
Nå er jeg i det minste hjemme fra California igjen. Hjem til regnet. <3
Forrige helg var planen å dra til Anaheim for å se Angels vs Dodgers. Det rant litt ut i sanden. Ingen Major League baseball for meg denne gangen heller.
Istedet ble det the next best thing; Minor League baseball.
Det blir litt som å planlegge å se en Premier League- kamp og så ende opp med å se norsk Tippeliga, men jeg fikk da i det minste sett baseball. Det må da telle for noe.
Og jeg hadde det kjekt. Det var ikke verdens mest spennende kamp, men det er definitivt mer spennende å se baseball live enn på tv. Vi satt bak home plate. Og en ting er sikkert; skal jeg på flere baseballkamper sitter jeg trygt bak nettet bak home plate. For hvis den ballen først kommer mot deg så kommer den fort.
Keri og meg:
Olivia og lille Jayden:
Det blir ikke noen San Diego tur i dag – det blir i neste uke en gang. Vi får se hva som skjer i dag. Kanskje litt laser tag i ettermiddag/kveld?
