Forrige søndag ble det pizza fra sjappen rett nedi gaten. Uken før husker jeg ikke hva jeg spiste som søndagsmiddag – det er jo så lenge siden – men jeg vet at det ikke var en skikkelig søndagsmiddag. I dag fant jeg ut at noe litt mer fancy måtte til. Så godt det lar seg gjøre på et studentbudsjett i det minste.

Ytrefilet av svin, ovnsstekte poteter og krydderbernaise. Om-nom-nom.

I morgen blir det couscous!

Nå har jeg bodd 2 uker i sentrum. Uten internett-tilgang. BAH! (Kom igjen Canal Digital. Me wants “fiber”.)

Det er deilig å bo her. Kort vei til butikk, kort vei til skole, kort vei til…alt. Som nevnt tidligere.

Jeg vil egentlig benytte dette innlegget til å skryte av pizzasjappen rundt hjørnet.

Han jeg bor med, la oss kalle han Erik, skulle kjøpe seg en pizza. Erik var sliten etter jobb og orket ikke lage mat (eller være med ut for å drikke øl med meg). Han ringte bort (på et mobilnr ^_^ ) og bestilte. “10  minutter.” Han går for å hente pizzaen samtidig som jeg tar med meg ølposen min.

Jeg får høre resten av historien dagen derpå.

Han kommer bort, og tenker å betale med kort. De tar ikke kort, men kontanter har han ikke. “Jeg er straks tilbake. Løper rett bort på butikken og tar ut penger, jeg.” Det slapp han. “Neida, det går bra. Du kan betale en annen dag.” sier mannen i pizzasjappen. Erik skjønner ingenting. “What?!” Det er jo ingen som gjør slikt fortsatt, er det? “Du bor i området her, gjør du ikke?” Joda, det gjør han jo. “Det går helt fint. Bare kom innom og betal en annen dag. Ingen problem.”

OK.

Makan til å stole på folk. Det er andre gang (!) han har vært der for å kjøpe pizza. Jeg har ikke vært der selv enda, men det blir ikke siste gang noen av oss spiser pizza derfra. Han fikk selvsagt pengene sine neste dag, inkludert tips.

Mad cred.

Og pizzaen er god også.

Vanligvis pleier ikke jeg å bli fenget av reklame som henger i butikkvinduer. Spesielt ikke når de henger i vinduet til 7-Eleven. Disse små røverne her klarte likevel å få meg til å sikle.

Innocent. Little tasty drinks. No nasties added.

Jeg hadde ikke peiling på hva det faktisk var, likevel klarte de å få meg til å ville ha det.

Nå har jeg Googlet det. Det er smoothies. Åååh, himmel!

Det er lenge siden middag nå. Hele tre timer. Jeg er sulten.

Hva gjør man?

Heldigvis har man First Price’s svar på Safari-kjeks i skuffen på kjøkkenet. Et realt måltid. Kanskje jeg lager meg en smoothie til kvelds etterpå også? For å være sunn i tillegg.

Må bare lese litt mer om The Internet, The Web and eBusiness. Gah!