I høst kommer Xbox 360s videotjeneste til Norge. Spiller liten rolle for meg, jeg leier da ikke film?
I tillegg til spill som Modern Warfare 2 (old news), Beatles Rock Band, Splinter Cell: Conviction, Halo 3 ODST og Alan Wake ble også Forza Motorsport 3, Crackdown 2, Left 4 Dead 2, Halo: Reach og Metal Gear Solid: Rising lansert til Xbox 360.
Noe som derimot virker spennende er det som foreløpig går under navnet Project Natal. Husker du Eye Toy til PS2? Ja. Dette virker intet mindre enn fantastisk i forhold.
3D-kameraet plukker nemlig opp bevegelsene i rommet, og lar deg styre spill med tilsynelatende presise kontroller uten å holde i noe som helst. Kameraet byr også på både ansikts-, gjenstands- og stemmegjenkjenning, noe som kan føre til interaktivitet på et helt nytt nivå.
Se for deg selv i videoen under hva spillstudioet Lionhead har fått til med kameraet. Noen releasedato er ikke satt enda. Gud hjelpe meg jeg gleder meg, selv om jeg tipper det blir en dyr fornøyelse.
Microsoft har bekreftet at det finnes minst 30 millioner mennesker* med et minimum av vett i skallen. De har nemlig solgt 30 millioner Xbox 360- konsoller.
Samtidig bekreftes det at det finnes rundt 62 millioner mennesker som er helt på trynet. Wii har nemlig solgt 50 millioner konsoller, mens Playstation 3 har solgt rundt 22,7 millioner. Grunnen til at jeg sier 62 millioner er at jeg regner med at ca 10,7 millioner av disse menneskene har valgt å supplere Xbox-en sin med enten en spennende og interaktiv Wii, uten mulighet for HD-spilling, eller en kjempekjekk Blu-Ray- spiller i form av en PS3.
For ja, PS3-en nytter ikke til annet enn å spille av film på. Gud hjelpe meg for en ubrukelig spillmaskin. Og ikke la meg begynne på Wii-en engang. Et kjempeartig konsept, for all del, men jeg er likevel ikke overbevist. Ingen HD- spilling, kontrollere som koster en halv månedslønn – og du må kjøpe to av de (en til hver hånd) for å få spilt? Meh! Gi meg heller en konsoll hvor du kan spille Gears of War og Halo 3 på. I HD.
* Jeg snakker da i utgangspunktet om de som kjøpte maskinen. De traff et godt valg da de kjøpte 360-en. Foreldre har ofte mer vett i skallen enn sine unge håpefulle.
Og for å bekrefte hvorfor 360 er bedre enn tvilsomme Nintendo- produkter:
Det er merkelig med det. Når eksamenstiden endelig (?) dukker opp så kan man banne på at ting blir gjort. Ting man har, med vilje, latt vær å gjøre hele semesteret blir plutselig svært så attraktive å holde på med nå.
Jeg har ikke hatt det like ryddig på rommet mitt siden … forrige eksamensperiode. Klærne mine er rene også. Og jeg er villig til å sette penger på at i morgen ryker støvet på bokhyllen innimellom istedetfor lesingen.
Xbox-en min har ikke fått så mye oppmerksomhet de siste månedene. Nå er det plutselig helt fantastisk å være på Xbox LIVE, og den får mer kos enn på lenge. Å oppnå achievements og motta Gamer Points har plutselig blitt kjempespennende igjen.
Lysten til å bruke penger på et nytt spill er så definitivt tilstede, men samvittigheten sitter heldigvis i skjortelommen og passer på meg. I tillegg er det ingen spill der ute som jeg må ha – det hjelper jo også på.
Det har også blitt sagt at jeg ikke skal på fylla igjen før jeg er ferdig med alle eksamenene. Det er selvsagt nå alt skjer. Vanligvis må man lete seg ihjel før man finner seg et vorspiel man kunne tenke seg å dra på (aka ikke utenfor sentrum, med minst én kjent person – og helst en ratio på minst 1:1). De spretter opp som paddehatter i alle farger og fasonger nå. Invitasjonene strømmer inn – og man må takke nei til alle sammen. Hvor skal man gjøre av seg, og hvorfor kan de ikke komme i en litt jevnere strøm? Det må da være mulig med ett arrangement (annen)hver helg istedet for 14 på slutten av semesteret?
Fredag 27. juni 2008 vil gå inn i historien som en sorgens dag. Dette var dagen da Bill Gates sluttet i Microsoft for å jobbe full tid for Bill & Melinda Gates Foundation. Omtrent samtidig, i det minste samme dag, døde Xbox-en min en smertefull død. Om Xbox-en led vites ikke, men vi som satt rundt den og var klar for å spille sliter fortsatt med traumene. Om de to hendelsene har noe med hverandre å gjøre er usikkert.
Denne dagen skulle være en festens dag. Vi samlet oss, fire stykker, for å spille en god runde PES og drikke litt øl før vi skulle på fest. Jeg manglet kontrollere også, så to av oss måtte faktisk gå ens ærend innom en femte kompis for å hente kontrollerne som manglet. Han var på ferie, og kun foreldrene var hjemme. (Ja, han bor faktisk hjemme fortsatt – kan du tenke deg? LOL!). Det ble mumlet noe om en mor i bare pysjen da de kom hit.
Vi fikk da endelig koblet oss opp alle som en. Vi fikk valgt lag, endret lagoppstillingen og formasjonen. Trykket Start Game, og så låste spillet seg. Dvs. Xbox-en låste seg. Totalt. Hva gjør man i en slik situasjon? Man slår dingsen av, slår den på og gjør alt om igjen og så fungerer alt bra. Bare ikke den dagen.
Da vi slo den på igjen begynte det nemlig å lyse faretruende rødt istedet for lystig “nå-starter-jeg”-grønt. Den følelsen er vanskelig å beskrive. Følelsen av at alle kveldens planer går rett i dass. Å få Red Ring of Death er en ting, men å få den når man har planlagt mannekveld med gaming før fest – det er bare pinlig. Her sitter fire opphissede karer og er klare for å gi hverandre en god omgang dask i PES, 2vs2, og så feiler man på den måten.
Som plaster på såret for at den røde ringen ødela store deler av kvelden er det jammen meg bra at det skjedde nå, midt i sommerferien. Ubeskrivelig hvor flaks det var at det ikke skjedde midt i eksamensperioden, da hadde jeg ikke hatt noe å gjøre på i de ukene. Jeg har altfor mye å gjøre på nå i sommer, så jeg hadde nok ikke hatt tid til å slenge meg ned på sofaen for en kjapp game med Call of Duty 4 eller Halo 3 (som de nettopp har sluppet et nytt map til), men i eksamensperioden hadde jeg god tid til gaming, da! Flaks.
Ølet smakte ikke like godt etter den fadesen der. Det var i det minste en god fest og kvelden endte (etter forholdene) bra.