John - Happiness only real when shared

3May/110

Godt jobba!

Jeg har lite til overs for offentlige toaletter. Jeg vil gjerne dele toalettet mitt med færrest mulig mennesker. Hvis du spør meg hvilken farge toalettene på min videregående skole hadde da jeg gikk der kan jeg ikke svare deg. Ikke fordi at jeg har glemt det, jeg fant det aldri ut. I løpet av to år på videregående benyttet jeg meg ikke av toalettfasilitetene en eneste gang. (Jeg hadde et toalettpauseår i 2. klasse da jeg bodde i USA, men på videregående i Norge...)


Jeg innbiller meg at det så noenlunde slik ut.

Faktisk følte jeg aldri trangen da jeg var på skolen, så det var ikke et stort problem. Helt til siste skoledag i 3. klasse, men da fikk jeg høre fra kompisene mine at jeg ikke kunne gi meg nå. Det ville rett og slett blitt for dumt om jeg skulle ødelagt min 2-year streak på den siste dagen. Det ble en forferdelig busstur hjem, men det gikk bra. Nok om det nå, det var ikke dette jeg kom hit for å dele...

Det er ikke slik lenger. Jeg har innsett at for å få en behagelig studiehverdag må man gjerne innimellom gjøre ting man i utgangspunktet ikke har lyst til. For eksempel lese pensum. Ha eksamen. Eller gå på offentlige toaletter.

Likevel:

Det er noe med det å bare skulle en kjapp tur på toalettet, og idet du åpner døren så får du først et slag i ansiktet når du går inn i veggen av vond lukt, for så å merke at det faktisk er så jævlig der inne at det svir i øynene dine. Når du føler at du ble full i bakterier fra topp til tå av å bare ta et skritt inn i rommet.

Det skjedde nettopp med meg.

Og ja; det sved i øynene.

Til den som var der før meg:
Godt jobbet, men jeg mener fortsatt at du burde holdt deg til du kom hjem av hensyn til slike som meg som kun har gått på offentlige toaletter i edru tilstand i under 20% av sitt voksne liv.

2May/112

Skikkelig kjipt

Jeg våknet i dag, klar for å begynne eksamenslesing for fullt. Motivasjonen var på et aldri så lite toppnivå og jeg gledet meg litt til å gå på lesesalen for å få noe fornuftig gjort.

Helt til jeg åpnet innboksen min:

"Da er den tredje og siste deleksamen i MOL100 lagt ut."

Nå må jeg altså bruke uken på å gjøre deleksamen istedet for å lese til mine faktiske eksamener. Det skal selvsagt nevnes at deleksamen også er en del av eksamenslesingen, men det var likevel ikke dette som var min plan, derfor; kjipt. Jeg var selvsagt klar over at den kom denne uken, men jeg hadde lagt det helt bakerst i hodet mitt, på den øverste hyllen og dermed glemt det littegranne.

Så da blir det en ny hard uke med multiple choice og "Hva er mest riktig?" eller "Hvilket svar er mest feil?" i et fag jeg virkelig ikke mestrer enda. Fun fun fun fun fun.

7Apr/110

Disse overskriftene…

Jeg så på forsiden av Dagbladet, eller var det VG?, i dag (hvilken av mongoavisene det var er mindre viktig) følgende overskrift:

"Beskyttet seg alltid mot solen. Døde av hudkreft likevel."

Nei?! Prøver dere, kjære Dagbla' eller VG, å si, i folkeopplysningens navn, at man kan få hudkreft selv om man bruker solkrem? At om du er aldri så lite i solen, og når du først er det dekker du deg til fra topp til tå, kan du få hudkreft? En virkelig sensasjonell nyhet!

Jeg holdt på å falle om. At folk dør er ikke komisk, men det er noe med disse overskriftene de presterer å putte på forsiden sin. Hvem foreslo at dette skulle være dagens hovedsak? Og ikke minst; hvem protesterte ikke?

Hva blir det neste?

"Drakk aldri alkohol. Døde av leverkreft likevel."

Eller kanskje:

"Kjørte aldri i fylla. Ble likevel drept av fyllakjører."

Jeg venter i spenning.

Filed under: frustrasjon No Comments
15Mar/110

Up and running. Again.

For å slippe alt styret med klientmaskiner på UiB og tapt tid og tapte oppgaver, les;

"På grunn av tekniske problemer med løsningen for hjemmekatalogene ved UiB kan man i enkelte i perioder oppleve at hjemmekatalogene blir utilgjengelige. Så lenge det er problemer med hjemmekatalogene anbefales det å lagre kopier av viktige filer (f.eks. oppgaver som skal leveres inn) på andre steder i tillegg til hjemmekatalogen."

adopterte jeg en gammel maskin fra datalabben som likevel skulle kastes forrige semester. Det ble installert Ubuntu Linux på den, og etter mye om og men fungerte den tilfredsstillende. Ikke perfekt, men tilfredsstillende.

My ass!

Forrige uke bestemte jeg meg for at jeg ikke orket Linux lenger. Silverlight-applikasjoner og NRK NettTV funket ikke optimalt (Moonlight mangler endel implementasjon for å støtte Silverlight3), YouTube var et mareritt, i tillegg til at alt, uansett hva man ønsker å gjøre, er ekstremt tungvint å få til i Linux for oss som ikke er vant til det og ønsker å ha alt på en lett måte.

Løsning 1: Jeg installerer Windows 7. Der funker jo alt out of the box.
Problem 1: Skjermkortet som står i maskinen er så gammelt at det ikke støttes av Windows 7. Installerer Vista-drivere. Blåskjerm hver gang skjermkortet skal prøve å få til noe som ligner på fancy.
Problem 2: Den samme konfigurasjonen fungerer helt fint på en helt lik maskin som står tre meter fra min.
Løsning 2: Installerer Ubuntu igjen.
Problem 3: Jeg vil fortsatt ikke ha Ubuntu.
Løsning 3: Jeg bestemmer meg for å installere WinXP istedet.
Problem 4: XP installasjonsprogrammet vil ikke samarbeide.
Løsning 4: Jeg installerer Ubuntu likevel.
Problem 5: Etter å ha satt opp alt slik jeg ønsker å ha det oppdager jeg at maskinen har begynt å låse seg i tide og utide. Litt av det samme problemet var på Win7 også, men ikke i like stor grad.
Løsning 5: Jeg kaster PCen som likevel skulle kastes. Vi hadde det fint sammen i noen måneder, men nå er forholdet ødelagt, jeg vil ikke ha en maskin som fryser bare jeg prøver å sjekke epost. Jeg finner fram min gamle datamaskin som ikke har blitt brukt på to år.
Problem 6: Det er enten en feil på hovedkortet eller på strømforsyningen til denne maskinen, som har resultert i tre harddisk-kræsj.
Løsning 6: Låner en strømforsyning, og så forsøker vi... Med Windows XP.
Problem 7: Jeg fant bare 512 mb RAM hjemme.
Løsning 7: Stjel RAM fra maskinen som likevel skal kastes.
Problem 8: Den "nye" maskinen nekter å godta RAMen, selv om det står eksplisitt i brukermanualen at hovedkortet skal støtte tre forskjellige typer RAM, inkludert denne.
Løsning 8: Bytt RAM med maskinen du har stående hjemme, John.
Problem 9: De første forsøkene med den nye RAMen gir ikke positive resultater.
Løsning 9: Gå på kollokviegruppe.
Problem 10: Få den nye RAMen til å funke.
Løsning 10: Nå funker det plutselig. Ingen forskjell fra tidligere forsøk.
Problem 11: Nå tør jeg ikke slå maskinen av. Tenk om den ikke starter igjen?
Løsning 11:  Det er visst ikke så nøye.

Fakk.

Det tok bare en uke, og nå kan det hende at jeg har noe som funker. La oss vente og se.

9Mar/111

Defective by Design

Da er det opp og avgjort. Geniene som har laget den nye radioen min har gjort det umulig å justere volumet når alarmen går av. Jeg ser kun to alternativer:

  1. Våkne stående i sengen hver morgen, fullstendig i sjokk, i minst en måned framover (til jeg blir vant til torturen).
  2. Benytte meg av Clas' "Åpent kjøp i 30 dager."

Jeg mistenker at alternativ 2 er løsningen å gå for. Hele poenget var jo å bli vekket på en human måte.

Filed under: frustrasjon 1 Comment