Jeg er fortsatt uten internett. Det viser seg at også montører drar på ferie. Det er skikkelig stupid, jeg trenger internett for to uker siden. 11. august kommer vidunderet i veggen min. 7 uker etter at det ble bestilt. Gud hjelpe meg så lei jeg er!

Forrige gang jeg flyttet gadd jeg aldri å gå gjennom tingene mine og kaste det som kanskje burde kastes. Klesskapet mitt ble puttet i søppelsekker og derfra videre til den nye leiligheten uten å få så mye som et kritisk blikk. Det samme med alle småtingene fra bokhyllen min som "bare ble lagt der, så tar vi det senere", de ble puttet i banankasser sammen med DVD-filmer og bøker og slikt. Det ble for mye styr med flyttingen om jeg ikke skulle ta stilling til hva som skulle kastes og hva som skulle beholdes. Jeg tok sågar med meg to gamle laptoper som bare skulle kastes, men de må jo kastes en plass med el-mottak så de ble med i flyttelasset istedet. Det var enklere.

Denne gangen var jeg flinkere. Fikk kastet endel utslitte klær som ikke engang var verdt å donere til Fretex, og to par utslitte sko. Resten orket jeg ikke ta stilling til i nedpakkingen.

Utpakkingen har ikke kommet lenger enn til at jeg har fått skrudd sammen sengen, funnet rent sengetøy, satt opp datamaskinen og platespilleren, pakket ut kjøkkentingene og hengt dressen min på plass i skapet. Alt det viktige er altså gjort. Nå gjenstår bare det kjipe, men det må tas når jeg er tilbake fra Frankrike og Lillehammer om en ukes tid. Da skal jeg være flink og kaste ting som kan kastes og donere bort ting som kan doneres bort.

"Nå må du ikke glemme strømledningen..."
"Neeeidaaa. Dust."
Så gikk jeg hjem, laget mat, spiste mat, for deretter å finne fram laptopen:
"Faaaaeeeeen!"

FML.

Ønskede kvalifikasjoner:

• Evne til å produsere en ståkarakter i MOL100 ved UiB.
• Du må ligne nok på meg til at eksamensvaktene ikke aner ugler i mosen.
• Om du klarer å huske personnummeret mitt utenat, gjerne også i kombinasjon med et kontonummer eller lignende som kan fjerne all tvil om at du faktisk er meg, er det et pluss, jamfør punktet over.

Referanser:

• Karakterutskrift fra Universitetet i Bergen eller lignende utdanningsinstitusjon, karakter E eller høyere i MOL100. Et pluss om man også har tatt andre MOL-emner.
• Gjerne en personlig anbefaling fra emneansvarlig.

Lønn:

• Lønn etter Lånekassens egne satser for stipend, som for tiden ligger på ca 5000 kroner per 10 studiepoeng.
• Store muligheter for bonusutbetaling ved høy karakter.
• Skattefritt utbetalt. Kontanter mulig om ønskelig.

Arbeidstid:

• Fra kl 09.00 til 13.00 den 31. mai 2011.

Arbeidssted:

• Universitetets eksamenslokaler, herunder Studentsenteret, Gymsalen, Parkveien 1.

Søknadsfrist:

• Mandag 30. mai kl 23.59.

Kontakt:

• I kommentarfeltet under, på epost, personlig, telefonisk eller telepatisk.

Da jeg skulle bestille billettene bød det på litt trøbbel og frustrasjoner. Norwegian ville ikke at jeg skulle fullføre bestillingen min på internett. Det oppstod en ukjent systemfeil. Jaja. Da undersøkte jeg bare hvilke fly jeg gjerne ville være med og hva avgangene kostet, og så ringte jeg dem istedet og fikk snakke med en ubrukelig svenske som bare mumlet. Jeg forklarte hva jeg ville; bestille én billett fra Bergen til Bordeaux og to billetter fra Bordeaux til Oslo. Det skulle ikke kunne by på noe problem, vel?

Først prøvde vi oss på en billett fra Bergen til Bordeaux. Jeg ville fly den 17. juni, men mannen klarte ikke finne noen fly fra Bergen til Bordeaux den 17. Snodig, jeg sjekket jo nettopp, og der fantes det jo billetter. Men nei, mannen var sikker, ingen billetter fra Bergen til Bordeaux den 17. Jeg kunne eventuelt fly fra Bergen til Trondheim, og fra Trondheim til Bordeaux - der var det ledige billetter. Jeg stusset litt på dette og sa til mannen at vi bare fikk hoppe over den billetten foreløpig slik at jeg fikk sjekket opp i et par ting først.

Så var det billettene fra Bordeaux til Oslo. Der gikk det i det minste fly 27. juni. 1500 penger skulle mannen ha for de billettene, inkludert to kolli hver med bagasje. Hun har visst nok av ting hun har tenkt å ta med seg. Så etter å ha stavet både mitt og hennes navn en million ganger fikk vi i det minste endelig den bestillingen i boks. Jeg sa tusen takk for hjelpen og la på. Da hadde jeg fått en SMS fra Norwegian, en bestillingsbekreftelse, hvor det stod følgende:

27. juni: Bodø - Oslo

Da skjønte jeg i det minste hvorfor det ikke fantes billetter fra Bergen til Bordeaux den 17. juni. Jeg skjønte også hvorfor det gjerne kunne vært en lur idé å fly via Trondheim. Og jeg skjønte at jeg måtte ringe til Norwegian igjen.

Så da ble det gjort. Fikk snakke med en dame, og jeg forklarte at de hadde gjort en feil da jeg bestilte flybillett via telefon isted. Ingen problem å fikse opp i det. Hva problemet var? Jo du skjønner det at jeg bestilte billetter fra Bordeaux til Oslo. "Ja, men de er jo fra Bodø til Oslo." Nei, nei, nei, søte du. Ikke Bodø. Bordeaux. I Frankrike.

Men vi fikset da opp i det. Hun kansellerte selvsagt den feilbestilte billetten og bestilte nye billetter fra Bordeaux til Oslo, og brukte de samme opplysningene fra den gamle bestillingen. Og da vi like gjerne snakket sammen fant jeg ut at da kan jeg jo bestille fra Bergen til Bordeaux også, nå da jeg hadde skjønt hvorfor det bare 5 minutter tidligere ikke hadde gått noen fly fra Bergen til Bordeaux. Hun begynte å raske sammen informasjon nok til denne billetten også, men klarte å få den til å koste over 2000 kroner, da jeg tidligere hadde sett den samme billetten til 1100 pluss bagasje pluss kredittkortgebyr pluss oksygengebyr. Jeg fant ut at det kunne jo ikke stemme, så da lot jeg være å bestille den.

Da jeg endelig kom tilbake til datamaskinen min på lesesalen hadde jeg fått reisebekreftelsen. Flott, alle opplysningene stemmer. Vi flyr på riktig dato, til riktig tid, og riktig vei. Alt er fint og godt og feiende flott. Nei, vent. Navnet. De har stavet navnet feil. Etter å ha stavet det ørten ganger for dem, i tillegg til at de leste det opp for meg for å kontrollere, klarte de likevel å stave det feil. Er det mulig? Og etter å ha fikset navnet på egenhånd så bestilte jeg fra Bergen til Bordeaux for 1300 kroner.

Go Norwegian!

Jeg innbiller meg at det så noenlunde slik ut.

Faktisk følte jeg aldri trangen da jeg var på skolen, så det var ikke et stort problem. Helt til siste skoledag i 3. klasse, men da fikk jeg høre fra kompisene mine at jeg ikke kunne gi meg nå. Det ville rett og slett blitt for dumt om jeg skulle ødelagt min 2-year streak på den siste dagen. Det ble en forferdelig busstur hjem, men det gikk bra. Nok om det nå, det var ikke dette jeg kom hit for å dele...

Det er ikke slik lenger. Jeg har innsett at for å få en behagelig studiehverdag må man gjerne innimellom gjøre ting man i utgangspunktet ikke har lyst til. For eksempel lese pensum. Ha eksamen. Eller gå på offentlige toaletter.

Likevel:

Det er noe med det å bare skulle en kjapp tur på toalettet, og idet du åpner døren så får du først et slag i ansiktet når du går inn i veggen av vond lukt, for så å merke at det faktisk er så jævlig der inne at det svir i øynene dine. Når du føler at du ble full i bakterier fra topp til tå av å bare ta et skritt inn i rommet.

Det skjedde nettopp med meg.

Og ja; det sved i øynene.

Til den som var der før meg:
Godt jobbet, men jeg mener fortsatt at du burde holdt deg til du kom hjem av hensyn til slike som meg som kun har gått på offentlige toaletter i edru tilstand i under 20% av sitt voksne liv.

Helt til jeg åpnet innboksen min:

"Da er den tredje og siste deleksamen i MOL100 lagt ut."

Nå må jeg altså bruke uken på å gjøre deleksamen istedet for å lese til mine faktiske eksamener. Det skal selvsagt nevnes at deleksamen også er en del av eksamenslesingen, men det var likevel ikke dette som var min plan, derfor; kjipt. Jeg var selvsagt klar over at den kom denne uken, men jeg hadde lagt det helt bakerst i hodet mitt, på den øverste hyllen og dermed glemt det littegranne.

Så da blir det en ny hard uke med multiple choice og "Hva er mest riktig?" eller "Hvilket svar er mest feil?" i et fag jeg virkelig ikke mestrer enda. Fun fun fun fun fun.

"Beskyttet seg alltid mot solen. Døde av hudkreft likevel."

Nei?! Prøver dere, kjære Dagbla' eller VG, å si, i folkeopplysningens navn, at man kan få hudkreft selv om man bruker solkrem? At om du er aldri så lite i solen, og når du først er det dekker du deg til fra topp til tå, kan du få hudkreft? En virkelig sensasjonell nyhet!

Jeg holdt på å falle om. At folk dør er ikke komisk, men det er noe med disse overskriftene de presterer å putte på forsiden sin. Hvem foreslo at dette skulle være dagens hovedsak? Og ikke minst; hvem protesterte ikke?

Hva blir det neste?

"Drakk aldri alkohol. Døde av leverkreft likevel."

Eller kanskje:

"Kjørte aldri i fylla. Ble likevel drept av fyllakjører."

Jeg venter i spenning.

"På grunn av tekniske problemer med løsningen for hjemmekatalogene ved UiB kan man i enkelte i perioder oppleve at hjemmekatalogene blir utilgjengelige. Så lenge det er problemer med hjemmekatalogene anbefales det å lagre kopier av viktige filer (f.eks. oppgaver som skal leveres inn) på andre steder i tillegg til hjemmekatalogen."

adopterte jeg en gammel maskin fra datalabben som likevel skulle kastes forrige semester. Det ble installert Ubuntu Linux på den, og etter mye om og men fungerte den tilfredsstillende. Ikke perfekt, men tilfredsstillende.

My ass!

Forrige uke bestemte jeg meg for at jeg ikke orket Linux lenger. Silverlight-applikasjoner og NRK NettTV funket ikke optimalt (Moonlight mangler endel implementasjon for å støtte Silverlight3), YouTube var et mareritt, i tillegg til at alt, uansett hva man ønsker å gjøre, er ekstremt tungvint å få til i Linux for oss som ikke er vant til det og ønsker å ha alt på en lett måte.

Løsning 1: Jeg installerer Windows 7. Der funker jo alt out of the box.
Problem 1: Skjermkortet som står i maskinen er så gammelt at det ikke støttes av Windows 7. Installerer Vista-drivere. Blåskjerm hver gang skjermkortet skal prøve å få til noe som ligner på fancy.
Problem 2: Den samme konfigurasjonen fungerer helt fint på en helt lik maskin som står tre meter fra min.
Løsning 2: Installerer Ubuntu igjen.
Problem 3: Jeg vil fortsatt ikke ha Ubuntu.
Løsning 3: Jeg bestemmer meg for å installere WinXP istedet.
Problem 4: XP installasjonsprogrammet vil ikke samarbeide.
Løsning 4: Jeg installerer Ubuntu likevel.
Problem 5: Etter å ha satt opp alt slik jeg ønsker å ha det oppdager jeg at maskinen har begynt å låse seg i tide og utide. Litt av det samme problemet var på Win7 også, men ikke i like stor grad.
Løsning 5: Jeg kaster PCen som likevel skulle kastes. Vi hadde det fint sammen i noen måneder, men nå er forholdet ødelagt, jeg vil ikke ha en maskin som fryser bare jeg prøver å sjekke epost. Jeg finner fram min gamle datamaskin som ikke har blitt brukt på to år.
Problem 6: Det er enten en feil på hovedkortet eller på strømforsyningen til denne maskinen, som har resultert i tre harddisk-kræsj.
Løsning 6: Låner en strømforsyning, og så forsøker vi... Med Windows XP.
Problem 7: Jeg fant bare 512 mb RAM hjemme.
Løsning 7: Stjel RAM fra maskinen som likevel skal kastes.
Problem 8: Den "nye" maskinen nekter å godta RAMen, selv om det står eksplisitt i brukermanualen at hovedkortet skal støtte tre forskjellige typer RAM, inkludert denne.
Løsning 8: Bytt RAM med maskinen du har stående hjemme, John.
Problem 9: De første forsøkene med den nye RAMen gir ikke positive resultater.
Løsning 9: Gå på kollokviegruppe.
Problem 10: Få den nye RAMen til å funke.
Løsning 10: Nå funker det plutselig. Ingen forskjell fra tidligere forsøk.
Problem 11: Nå tør jeg ikke slå maskinen av. Tenk om den ikke starter igjen?
Løsning 11:  Det er visst ikke så nøye.

Fakk.

Det tok bare en uke, og nå kan det hende at jeg har noe som funker. La oss vente og se.

1. Våkne stående i sengen hver morgen, fullstendig i sjokk, i minst en måned framover (til jeg blir vant til torturen).
2. Benytte meg av Clas' "Åpent kjøp i 30 dager."

Jeg mistenker at alternativ 2 er løsningen å gå for. Hele poenget var jo å bli vekket på en human måte.