Å sitte på kaldt underlag er noe av det verste som finnes. Det eneste som er verre er å dra negler ut med roten, og å sette seg ned på kaldt underlag, varme det opp for så å bli bedt om å flytte seg “litt lenger inn” slik at du må begynne oppvarmingen helt på nytt mens noen andre får nyte godt av ferdigvarmet sete.

Det er dog enkelte situasjoner hvor jeg kan sette pris på at underlaget i utgangspunktet er kaldt.

Jeg ønsker å finne dosetet kaldt. Det er noe med å sette seg på en varm doring som jeg ikke klarer å sette pris på. Man vet hva som nettopp har foregått der om doringen fortsatt er varm.

Jeg liker illusjonen om at “jeg er den første som setter meg ned her.”

Nå har jeg brukt snaaart en time på å prøve å fikse meg en midlertidig løsning på min egen datamaskin, og jeg er fortsatt spent på om dette kommer til å fungere. Jeg har mine tvil, men det må da være verdt et forsøk.

Fredag:

• Skole, 10.00 – kven veit.
• Kanskje Definitivt en øl

Lørdag:

• Jobbe, 10.30 – 17.30
• Bursdagsfest for Silje, asap

Søndag:

• Middag for to hos mor og far – før eller etter fotball?
• Siste runde i Premier League, 17.00

Det jeg har oppdaget i det siste, særlig når jeg sitter langt framme og setet ved siden av meg er ledig, er at jeg tenker på endel forskjellige ting. Det foregår som regel i denne rekkefølgen:

Hvor skal du sitte? Hvor har du tenkt å sitte? Skal du sitte med meg? Skal du sitte med noen andre som har en ledig plass ved siden av seg? Eller er det en dobbelplass der bak? – for da skal du garantert sitte der.

Deretter observerer jeg vedkommende før følgende tankerekke kommer (unntak: mannfolk som er større enn meg og dermed trenger mer plass enn meg – da blir det for trangt i ett stk dobbelt bussete):

Du kan godt sitte her altså. Jeg har en ledig plass som det står ditt navn på.

Personen kommer nærmere:

Ikke sett deg her. Jeg vil ha plassen for meg selv. Move it along. No place to sit here. Seriøst, jeg kødder ikke. Hold deg unna.

Og deretter er det store spørsmålet; hvor setter vedkommende seg, og hva tenker jeg? Enten så velger denne personen å sette seg ved min side, ved noen andres side eller alene. Blir den nye sittende alene også er jo saken klar, men om han/hun ikke gjør det, har vi to muligheter her:

Personen setter seg ved min side:

Haha, suckers. Jeg ble foretrukket framfor dere.

For deretter å la meg tenke:

Faen. Nå har jeg jo nesten ikke plass. Dammit. Jaja, jeg lukter i det minste godt.

Personen setter seg med noen andre:

Ey. Hvorfor sitter du ikke med meg? Jeg hadde vært et mye bedre valg.

For deretter å la meg tenke:

Faen, lukter jeg? Jaja, jeg har i det minste fortsatt god plass. =D

Hvor disse tankenen kommer fra vet ingen. Å ta buss er kjedelig, og da dukker slike ting opp innimellom. Nå har jeg i det minste fått meg headphones som blokkerer ute all annen lyd, så jeg slipper å høre Thea på 17 fortelle Marina om alt som skjedde i helgen og hvor kjekk han faktisk var og slikt. Selv om det også kan være spennende av og til.

Men jeg kan altså fortsatt høre meg selv tenke.

Damn.

Wtf?

Jeg fant denne godbiten på en gammel harddisk for en stund tilbake.

Enjoy!

Æsj.

Husker du da du var liten og foreldrene dine tvang deg til å ta tran sånn at du skulle bli stor og sterk? Ikke? Da er du heldig.

Jeg husker det svært godt nemlig. Noen verre smak har jeg aldri vært borti i hele mitt liv.

Nå har jeg begynt å ta tran frivillig. (!) Ganske crazy påfunn. Stupid også, for det smaker fortsatt drit. Men jeg tar altså tran hver morgen.

Vel står det “Ny og bedre smak!” på flasken, men det er bare noe de sier for å lure sånne som meg i fellen. Blank løgn tror jeg folk kaller det. False advertising.

Blærk.

De ringer alltid, uten unntak, når jeg ikke har tid til å ta telefonen.

Som oftest ringer de når jeg er på jobb, men i går tok faen meg kaken. Først ringte de meg på formiddagen. Mens jeg hadde muntlig eksamen kjente jeg at det dirret i bukselommen. Fantastisk timing. Og senere på dagen var jeg på jobb, og jammen meg ringer de ikke igjen. Er det mulig?

Jeg vil jo gjerne snakke med disse tullingene som tror de kan selge meg noe. )=

Selv med dette utgangspunktet…

… ender de fleste bildene av meg opp som noe sånt som dette:

Shiet.