Love Beckham. Love United. Hate Glazer.

… betyr nye kicks.

Nike Court Force:

De er ikke heeelt like, men det er så nære jeg kommer på Google… Her er den lave modellen, jeg kjøpte (som vanlig) mid- modellen.  Har ikke fått prøvd de utendørs enda – har tenkt å vente til snøen og saltet er borte vekk. Det er så kult med saltmerker på svarte sko nemlich.

… betyr fotballkamp.

Tottenham – Fulham:

Jepp, den ballen går faktisk i mål. David Bentley, 2-0 til Spurs.

… betyr litt sightseeing.

Og en liten pause utenfor Buckingham Palace.

… betyr en helsikes kredittkortregning.

Totally worth it, though.

Noen ting fortjener bare en bedre skjebne…

Congratulations!

Helgen skulle jeg bruke på lesing og fotball. Det er eksamen på fredag – og det har vært en av de største fotballhelgene på lenge.

Portsmouth – Man United, Aston Villa – Spurs i går og Everton – Liverpool, Arsenal – Chelsea og Barcelona – Real Madrid i dag. Jeg går glipp av El Classico, som spilles i skrivende øyeblikk, men sånn får det bare være.

Rooney scoret hattrick i går, tok med seg ballen hjem, og jeg ble noen kroner rikere. Giggs feiret bursdagen sin med et mål. Villa begynte bra i går, men ble etterhvert overkjørt av Spurs – synd de brukte opp alle målene mot Wigan forrige uke (9-1) – de klarte bare ett i dag, ellers hadde nok Villa stått med 0 poeng mot et overlegent Spurs. Everton overkjørte Liverpool i dagens første byderby, men Mascherano var heldig, og Reina ble en klar matchvinner i dag. Ufortjent, men sikkert deilig for LFC- fans. London- derbyet ble like jevnt som forventet, men resultatet reflekterer ikke dette.

Åja, lese ja. Jeg har da lest ett kapittel.

I går.