Først røk den store pæren i lampen i stuen. To dager senere (dvs i dag) røk pæren i leselyset på den samme lampen. Nå røk også pæren i lampen på mitt rom. Det er for tett til at det kan være tilfeldigheter.

Så da satt jeg altså her. I mørket. Med spøkelsene.

=/

Pysjbukse i offentlighet: White trash.

Pysjbukse med hull i ræven i offentligheten: Wow.

Smak gjerne til med en altfor trang Brann-drakt.

Hvorfor skal mobilen gå tom for strøm akkurat i dag? (^_^)

Awesome.

Thank you, Petter.

… skal jeg ha tre ting i huset mitt:

• Stort kjøkken med kjøkkenøy
• Et Lego- rom

Og…

Jeg aner virkelig ikke hva jeg ønsker meg, men har da klart å koke ihop noe:

• Skipperjakke
• Levi’s Engineered Jeans
• X360- spill
• Nikes

Tror jeg har mamma og pappa under kontroll, men mangler brødrene. Noen forslag til hva jeg kan kjøpe til de tre andre gutan? En på 19, en på 17 og en på 8.

De ringer alltid, uten unntak, når jeg ikke har tid til å ta telefonen.

Som oftest ringer de når jeg er på jobb, men i går tok faen meg kaken. Først ringte de meg på formiddagen. Mens jeg hadde muntlig eksamen kjente jeg at det dirret i bukselommen. Fantastisk timing. Og senere på dagen var jeg på jobb, og jammen meg ringer de ikke igjen. Er det mulig?

Jeg vil jo gjerne snakke med disse tullingene som tror de kan selge meg noe. )=

Å kjøpe ny laptop er foreløpig uaktuelt, da jeg ikke finner noe jeg kunne tenke meg til en pris jeg er villig til å betale. Jeg har kjeeempelyst på ny MacBook, men er usikker på om det er det riktige valget for meg – jeg synes foreløpig bare at den er pen å se på og har egentlig ingenting til overs for OS X.

Nå har det seg heldigvis slik at mammaen ringte meg her forrige uke og lurte på om jeg ville ha en PC. De skulle få nye på jobben, så da skulle disse vidundrene kastes. Jeg takket selvsagt ja (med forbehold om hvilke klistremerker som var klistret på kabinettet). En IBM utrustet med Pentium 4 sier du? Joda, da kan jeg vel heller ta en. Ikke det mest fantastiske som finnes, men det duger til mitt nåværende bruk. Så da kan jeg jo levere tilbake laptopen jeg har lånt.

Samtidig fant jeg ut at jeg ikke skulle installere Windows XP eller Windows 7, men heller prøve meg på Linux for en gangs skyld. Gi det en sjanse, uten noen form for alternativer. Når man kjører dualboot med f.eks. XP og Linux ender det fort opp med at Linux- partisjonen bare “er der.”  (Det har i det minste jeg opplevd ved flere anledninger). Jeg har prøvd Linux et par ganger, men hver gang har det endt opp med at jeg har gått tilbake til Windows igjen med én gang – Linux suger, rett og slett.

Men denne gangen skal skulle det ikke gå som før. Jeg har installert Linux- distribusjonen Ubuntu, med slagordet “Linux for human beings.” Med andre ord skal det være sånn at oss vanlige dødelige som ikke kan alle disse hemmelige kommandoene i terminalen for å få ting gjort også kan bruke Ubuntu uten store problemer. Nuvel, vi får se da…

Lenovo fikser på det framover. En funksjon i BIOS skal la deg bytte om på Fn- og Ctrl- tastene slik at de har den funksjonen som er riktig for et Windows- hode. Fantastisk, hva? De som allerede har Lenovo får dog ikke glede av denne finurligheten, såe: kjøp ny Lenovo?

I’m not black like Barry White, I’m white like Frank Black.