… skal jeg ha tre ting i huset mitt:

• Stort kjøkken med kjøkkenøy
• Et Lego- rom

Og…

Hmm, jeg har visst ikke kommet så langt som å komponere ønskeliste til jul. Og nå begynner folk å etterlyse den.

Jeg aner virkelig ikke hva jeg ønsker meg, men har da klart å koke ihop noe:

• Skipperjakke
• Levi’s Engineered Jeans
• X360- spill
• Nikes

Tror jeg har mamma og pappa under kontroll, men mangler brødrene. Noen forslag til hva jeg kan kjøpe til de tre andre gutan? En på 19, en på 17 og en på 8.

De siste ukene har det vært en storm av telefonselgere som vil ha tak i undertegnede. I tillegg til å være slu som faen har alle disse én ting til felles:

De ringer alltid, uten unntak, når jeg ikke har tid til å ta telefonen.

Som oftest ringer de når jeg er på jobb, men i går tok faen meg kaken. Først ringte de meg på formiddagen. Mens jeg hadde muntlig eksamen kjente jeg at det dirret i bukselommen. Fantastisk timing. Og senere på dagen var jeg på jobb, og jammen meg ringer de ikke igjen. Er det mulig?

Jeg vil jo gjerne snakke med disse tullingene som tror de kan selge meg noe. )=

Laptopen min valgte å ta kvelden for noen uker tilbake. Nekter å starte; disken spinner ikke opp og noe skjermbilde kan jeg bare glemme. Har fått låne en laptop av en jeg bor med i noen uker nå, men jeg kan jo ikke bruke den i all evighet – han vil sikkert ha den tilbake snart.

Å kjøpe ny laptop er foreløpig uaktuelt, da jeg ikke finner noe jeg kunne tenke meg til en pris jeg er villig til å betale. Jeg har kjeeempelyst på ny MacBook, men er usikker på om det er det riktige valget for meg – jeg synes foreløpig bare at den er pen å se på og har egentlig ingenting til overs for OS X.

Nå har det seg heldigvis slik at mammaen ringte meg her forrige uke og lurte på om jeg ville ha en PC. De skulle få nye på jobben, så da skulle disse vidundrene kastes. Jeg takket selvsagt ja (med forbehold om hvilke klistremerker som var klistret på kabinettet). En IBM utrustet med Pentium 4 sier du? Joda, da kan jeg vel heller ta en. Ikke det mest fantastiske som finnes, men det duger til mitt nåværende bruk. Så da kan jeg jo levere tilbake laptopen jeg har lånt.

Samtidig fant jeg ut at jeg ikke skulle installere Windows XP eller Windows 7, men heller prøve meg på Linux for en gangs skyld. Gi det en sjanse, uten noen form for alternativer. Når man kjører dualboot med f.eks. XP og Linux ender det fort opp med at Linux- partisjonen bare “er der.”  (Det har i det minste jeg opplevd ved flere anledninger). Jeg har prøvd Linux et par ganger, men hver gang har det endt opp med at jeg har gått tilbake til Windows igjen med én gang – Linux suger, rett og slett.

Men denne gangen skal skulle det ikke gå som før. Jeg har installert Linux- distribusjonen Ubuntu, med slagordet “Linux for human beings.” Med andre ord skal det være sånn at oss vanlige dødelige som ikke kan alle disse hemmelige kommandoene i terminalen for å få ting gjort også kan bruke Ubuntu uten store problemer. Nuvel, vi får se da…

Jeg vet at jeg ikke er den eneste som irriterer meg grønn når jeg bruker en laptop som har Fn-tasten helt nede til venstre og Ctrl til høyre for den, eller ikke har Delete øverst til høyre på tastaturet.

Lenovo fikser på det framover. En funksjon i BIOS skal la deg bytte om på Fn- og Ctrl- tastene slik at de har den funksjonen som er riktig for et Windows- hode. Fantastisk, hva? De som allerede har Lenovo får dog ikke glede av denne finurligheten, såe: kjøp ny Lenovo?