John - Happiness only real when shared

“Linux for human beings”

Laptopen min valgte å ta kvelden for noen uker tilbake. Nekter å starte; disken spinner ikke opp og noe skjermbilde kan jeg bare glemme. Har fått låne en laptop av en jeg bor med i noen uker nå, men jeg kan jo ikke bruke den i all evighet - han vil sikkert ha den tilbake snart.

Å kjøpe ny laptop er foreløpig uaktuelt, da jeg ikke finner noe jeg kunne tenke meg til en pris jeg er villig til å betale. Jeg har kjeeempelyst på ny MacBook, men er usikker på om det er det riktige valget for meg - jeg synes foreløpig bare at den er pen å se på og har egentlig ingenting til overs for OS X.

Nå har det seg heldigvis slik at mammaen ringte meg her forrige uke og lurte på om jeg ville ha en PC. De skulle få nye på jobben, så da skulle disse vidundrene kastes. Jeg takket selvsagt ja (med forbehold om hvilke klistremerker som var klistret på kabinettet). En IBM utrustet med Pentium 4 sier du? Joda, da kan jeg vel heller ta en. Ikke det mest fantastiske som finnes, men det duger til mitt nåværende bruk. Så da kan jeg jo levere tilbake laptopen jeg har lånt.

Samtidig fant jeg ut at jeg ikke skulle installere Windows XP eller Windows 7, men heller prøve meg på Linux for en gangs skyld. Gi det en sjanse, uten noen form for alternativer. Når man kjører dualboot med f.eks. XP og Linux ender det fort opp med at Linux- partisjonen bare "er der."  (Det har i det minste jeg opplevd ved flere anledninger). Jeg har prøvd Linux et par ganger, men hver gang har det endt opp med at jeg har gått tilbake til Windows igjen med én gang - Linux suger, rett og slett.

Men denne gangen skal skulle det ikke gå som før. Jeg har installert Linux- distribusjonen Ubuntu, med slagordet "Linux for human beings." Med andre ord skal det være sånn at oss vanlige dødelige som ikke kan alle disse hemmelige kommandoene i terminalen for å få ting gjort også kan bruke Ubuntu uten store problemer. Nuvel, vi får se da...