John - Happiness only real when shared

O’ herlige byråkrati

Alt begynner med at legekontoret mitt aldri har tid til å ta telefonen. Telefontid mellom kl 10 og fem over er ikke langt fra virkeligheten. Heldigvis har de funnet et greit alternativ for ting som ikke haster så veldig.

Tirsdag sendte jeg damene der oppe en SMS for å få fornyet en resept. Litt senere på dagen, etter å ha sendt alle pasientene hjem, ringer de meg for å høre om jeg vil hente resepten eller om jeg vil ha den i posten, samt eventuelt sjekke at de har riktig adresse.

Jeg takker selvsagt ja til å få den sendt i posten. Da slipper jeg å sløse vekk gudene vet hvor lenge av den svært så verdifulle lesetiden nå i disse eksamenstider.

I går kom resepten i posten, sammen med en sjarmerende regning:

• Skriving av resept - 35 kr - Forsåvidt godkjent.
• Ekspedisjon/forsendelse - 50 kr - Dvs at jeg betaler 50 kr for at de skal putte resepten (og regningen) oppi konvolutten, skrive på adressen min, klistre på et frimerke, lime igjen konvolutten og legge den i kurven merket "Utgående post" som postmannen kommer inn i lokalet for å hente (det har jeg nemlig observert tidligere).
• Fakturagebyr - 40 kr - I tillegg til at jeg betaler 50 spenn (!) for å få det tilsendt må jeg faktisk betale 40 til for å få lov til å betale for herligheten.
• Totalt - 125 kr - Det hadde vært billigere for meg å ta bussen opp dit for å hente den. Fascinerende.

Å gjøre alt det der kan umulig ta mer enn fem minutter å gjennomføre. Og da legger jeg inn god tid til å fukte leppene før de sleiker på konvolutten. God timelønn har de ihvertfall.