Det er merkelig med det. Når eksamenstiden endelig (?) dukker opp så kan man banne på at ting blir gjort. Ting man har, med vilje, latt vær å gjøre hele semesteret blir plutselig svært så attraktive å holde på med nå.

Jeg har ikke hatt det like ryddig på rommet mitt siden … forrige eksamensperiode. Klærne mine er rene også. Og jeg er villig til å sette penger på at i morgen ryker støvet på bokhyllen innimellom istedetfor lesingen.

Xbox-en min har ikke fått så mye oppmerksomhet de siste månedene. Nå er det plutselig helt fantastisk å være på Xbox LIVE, og den får mer kos enn på lenge. Å oppnå achievements og motta Gamer Points har plutselig blitt kjempespennende igjen.

Lysten til å bruke penger på et nytt spill er så definitivt tilstede, men samvittigheten sitter heldigvis i skjortelommen og passer på meg. I tillegg er det ingen spill der ute som jeg må ha – det hjelper jo også på.

Det har også blitt sagt at jeg ikke skal på fylla igjen før jeg er ferdig med alle eksamenene. Det er selvsagt nå alt skjer. Vanligvis må man lete seg ihjel før man finner seg et vorspiel man kunne tenke seg å dra på (aka ikke utenfor sentrum, med minst én kjent person – og helst en ratio på minst 1:1). De spretter opp som paddehatter i alle farger og fasonger nå. Invitasjonene strømmer inn – og man må takke nei til alle sammen. Hvor skal man gjøre av seg, og hvorfor kan de ikke komme i en litt jevnere strøm? Det må da være mulig med ett arrangement (annen)hver helg istedet for 14 på slutten av semesteret?

Jeg får selvsagt lest det jeg trenger. Håper jeg.

Snart sommer nå. Snart…