John - Happiness only real when shared

Little did he know

Jeg er vant til å se Will Ferrell i dumme filmer uten mål og mening. Morsomme, for all del, men stort sett filmer som ikke gir meg annet enn en god latter, og noen ganger også en ny rynke i pannen fordi Will Ferrells karakter er så gjennomført irriterende at jeg ved flere anledninger vurderer et lite sekund å stoppe filmen. Filmer som Anchorman, Blades of Glory, Kicking and Screaming, Zoolander og Elf. Spesielt de tre sistnevnte.

I dag har jeg sett Stranger Than Fiction. (Resten av dette innlegget inneholder spoilere fra Stranger Than Fiction og andre filmer, så vær forsiktig om du er allergisk.)

Jeg liker filmer/serier med fortellerstemme, jf. Charlie and the Chocolate Factory, Pushing Daisies og Juno for å nevne noen. It just gives me this warm, fuzzy feeling. Måten det er gjort på i Stranger Than Fiction er noe annerledes, men jeg kan nesten ikke la vær å like det.

Jeg liker filmer der helten ender opp med damen på slutten, f.eks. The Notebook eller Transformers. Av samme grunn hatet jeg Closer, og klarer fortsatt ikke å se en film med Clive Owen uten å skule stygt på ham en stund.

Jeg liker filmer som har øyeblikk som rører ved en. Der man ikke vet om man skal le eller gråte - og gjerne ender opp med begge deler samtidig. Som i Love Actually.

Jeg liker filmer som trikser med ord. Jeg liker underfundig bruk av ord. Jeg liker ord som ikke blir brukt i dagligtalen, og jeg liker ordspill som kanskje ikke alle skjønner med en gang. Som i Juno.

Jeg liker fine filmer. Jeg liker koselige filmer. Jeg liker Stranger Than Fiction.

To av de beste øyeblikkene i filmen ligger vedlagt under. Åpenbar spoiler- alarm.

Harold Crick (Will Ferrell) finner ut av ting i livet sitt. Også muligens et av de søteste og mest sjarmerende ordspill jeg har sett i en film (Ana (Maggie Gyllenhaal) er baker):

Harold spiller den eneste sangen han kan på gitar for Ana:

When I was a young boy
My mama said to me
There's only one girl in the world for you
And she probably lives in Tahiti

I'd go the whole wide world
I'd go the whole wide world
Just to find her

Or maybe she's in the Bahamas
Where the Carribean sea is blue
Weeping in a tropical moonlit night
Because nobody's told her 'bout you

I'd go the whole wide world
I'd go the whole wide world
Just to find her
I'd go the whole wide world
I'd go the whole wide world
Find out where they hide her

Why am I hanging around in the rain out here
Trying to pick up a girl
Why are my eyes filling up with these lonely tears
When there're girls all over the world

(...)

Besides, it makes me wonder.