John - Happiness only real when shared

Kondolerer: Verdens ekleste ord

Det finnes mange ekle ord i det norske språket. Ord folk vegrer seg for å bruke. Ord som "interesse" og "dessverre" har jeg f.eks. alltid vært litt nervøs for å bruke på norskprøver. Under press er det vanskelig å huske hvor mange doble konsonanter det skal være, og ikke minst hvor de skal plasseres. "Parallell" er også en mofo. Stort sett det meste med flere forekomster av doble konsonanter, når jeg tenker etter.

"Hierarki" er også en utfordring å skrive rett. De eneste som klarer å skrive "hierarki" riktig har gjennomgått år med prøving og feiling. Personlig misliker jeg ikke ordet, jeg klarer jo å skrive det rett, men jeg kan se at andre ikke setter pris på det.

Men, det ekleste av de alle tror jeg må være "kondolerer." Jeg kommer i det minste ikke på noe verre. Det har nok noe med ordets mening og bruksområde. Jeg klarer aldri å få meg selv til å bruke det. Uansett hvor "godt" det passer inn klarer jeg bare ikke å ytre dette sorgens og sympatiens ord, uavhengig om det kanskje gir noen form for trøst til den som skal høre det. Jeg klarer det bare ikke.

Jeg kjenner det ligger bakerst i munnen klar til å hoppe ut. Alt som trengs er et lite dytt. Et eneste lite signal fra hjernen som gir beskjed om å dytte ordet framover i munnen og ut.

*stille*

Jeg vil så gjerne. Vil så gjerne være en trøst. Vise mine dypeste sympatier. Vise at jeg bryr meg ved hjelp av ord. Av vibrasjoner i luften ørene dine kan fange opp.

*stille*

Jeg synes å kondolere er helt fælt. Både å si og skrive. Men jeg bryr meg.

):