It must be the shoes
Nå er det litt over en måned siden jeg forelsket meg i enda et par med sko, og ca 3 dager kortere tid siden jeg bestilte dem. Nå er de her! Det tok to hakk over en måned. Well worth the wait. They’re pretty.
Jeg er litt irritert på Posten, da de har ligget på postkontoret siden torsdag forrige uke uten at jeg har fått så mye som et hint om at pakken hadde ankommet. Bastards.
Jeg er også litt irritert på den ene skobutikken på Torgallmenningen (Tennis/Tennishoes eller hva den nå heter). Jeg fant nemlig skoene der for halvannen uke siden til 900 spenn. Jeg hadde mye heller kjøpt de der og sluppet å vente en måned.
I motsetning til forrige gang har jeg spart penger denne gangen likevel. Totalt betalte jeg $140 for dem – noe som skulle bli ganske nøyaktig 700 kroner. Inkludert frakt fra Nike til kompisen min i California, og frakt fra California og til Norge, samt gudene vet hvor mange turer på Starbucks. Jeg ga ham $30 ekstra til Starbucks og slikt siden han har sendt så mye greier for meg.
Nå er det vel å sette i gang med letingen etter et nytt par med kicks. Studielånet brukes ikke opp av seg selv.

Det er godt noen tar ansvar for å bli kvitt studielånspengene sine. *humre*
Noe fornuftig må de jo brukes på. Ellers hadde det vel blitt øl og kebab, slik som alle andre studenter? Dog har det blitt endel av det også i det siste.