Bergens Tidende skrev i går at United snøt Chelsea for ligagullet. Så langt fra sannheten er det lenge siden BT har vært. Dersom de i dag skriver at United snøt Chelsea for Champions League- gullet skal jeg heller si meg litt mer enig - men kun dersom vi kan si at hvis Chelsea hadde vunnet hadde United blitt snytt. Det måtte 14 straffer til før Champions League-finalen ble avgjort. Ronaldo og Lampard scoret i første omgang, og resultatet stod seg ut både full tid og ekstraomganger. Litt mer spenning enn nødvendig for min del, men sluttresultatet må jeg vel si meg fornøyd med.

Dette er et syn som varmer mitt United- hjerte, men knuser mitt fotballhjerte. John Terry skled og bommet på straffen som skulle sikre Chelsea- seier i Champions League- finalen i går. Av hele Chelsea- laget er det kun tre- fire spillere jeg kunne tenke meg å se i United- drakt; Terry, Lampard, Ballack og kanskje Joe Cole. Terry er den jeg respekterer mest av alle, og det knuser meg å se ham bomme på hans livs viktigste straffespark. Så langt. Selv om det varmer godt på samme tid.

Van der Sar går til feil side, men klarer på mirakuløst vis å flytte målet de centimetrene som gjør at ballen går i stangen istedet for i nettmaskene.

Cristiano Ronaldo header inn målet som gir United 1-0. Første omgang var Uniteds omgang, og det så lenge ut til at resultatet skulle stå seg før Lampard får lirket inn 1-1 målet helt på slutten av omgangen. Van der Sar skled da han skulle ut for å ta ballen og var i ubalanse, og fikk dermed ikke avverget Lampards skudd.

Cristiano Ronaldo takler presset. Ikke. Tidenes dårligste straffe. Cech er litt heldig og redder med ansiktet, men så lenge ballen ikke går inn hjelper ikke det Ronaldo nevneverdig. Han var knust etterpå, og med god grunn. Chelsea hadde seieren i lommen helt til Terry tok et straffe han egentlig ikke skulle tatt.

Ronaldo tusler skuffet tilbake etter å ha bommet på sin straffe. Egentlig var det vel kanskje Ronaldo som skulle blitt syndebukken, men heldigvis slapp han det. Vi hadde fortsatt fått høre om det i desember dersom han hadde bommet - rett og slett fordi han er Ronaldo, og ikke Terry.

Terry er selvsagt knust, og gråter. Det er mye følelser involvert. Ronaldo gråt også, og ville også ha grått om Terry hadde scoret. Det ble heldigvis gledestårer på Ronaldo i går.

Situasjonen hvor Drogba ble utvist skjønner jeg meg lite på. Drogbas utvisning var klar - klasker man til en motstander skal du ut, uansett styrke på “slaget” - så lenge det ikke er en vennskapelig kos, noe dette overhodet ikke var. Men hva skapte situasjonen? Jeg skjønner rett og slett ikke hva Chelsea-spillerne reagerer så sterkt på.

Cech spiller ballen ut til kast fordi en motspiller ligger nede. De som trenger det får behandling, krampen begynte nok å vise seg hos de fleste. United setter kampen i gang igjen. Den uskrevne regelen sier at ballen returneres til det laget som spilte den ut - og United gjorde det. De tok innkastet, og Tevez sparket ballen over sidelinjen til et Chelsea- innkast. Og så begynner bråket som fører til utvisning for Drogba for å ha fiket til Vidic, samt gult kort til Tevez og en Chelsea- spiller av grunner jeg ikke kjenner.

Teorien min er at de reagerer fordi Tevez ikke spiller ballen inn til keeper ettersom det var han som i utgangspunktet hadde ballen, men heller ut til kast. Noe som, spesielt når de setter spillet igang igjen, virker som en lite gjennomtenkt reaksjon - for hvor kastet de ballen? Til Cech.